som «Do They Know It's Christmas Time», «We Are The World» og «Venn» har musikere over hele verden samlet inn milliarder for de mindre privilegerte i verdenssamfunnet. Det mangler ikke på gavmilde kjendiser for tiden, da det beste eksemplet må være Bill Gates. For litt over ett år siden sluttet han som leder i Microsoft for å kunne dedikere seg selv og sin formue til veldedighet. Det er rørende å se hvordan kjendisene dedikerer seg selv og sin rikdom til verdens fattigste, av ren barmhjertelighet og empati. Eller er det egentlig det? For dersom du sitter med millioner på bok og er avhengig av popularitet, er det relativt formålstjenelig med et par positive medieoppslag, og følgende en god dose ny valuta inn i årene. Er de så noble som de gir uttrykk for? Er det empatien som banker i hjerterota? Eller bunner alt i blindende dollartegn klistret til netthinnene?
Dette minner i alle fall meg om noe de drev med før vår tid, de kjøpte seg syndenes forlatelse ved å betale kirken under slagordet; når pengene i kassen klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer.
Kanskje er det ikke så mange som legger altruismen til grunn når de treffer på bøssebærere som man skulle ønske. Det føles jo ganske godt å sette seg til rette i sofaen med en pose potetgull hvis noen kroner har tatt turen sørover, enda bedre en hvis de samme kronene klirrer sammen med gamle pizzastykker og hybelkaniner mellom sofaputene. Så er det kanskje ikke bare kjendisene som har en touch av egeninteresse ved å bidra til en bedre verden, men så trenger ikke vi dødelige så mye popularitet fra allmuen heller.
Innlegg
