En kvinners tanker på kvinnedagen

Det er kvinnedagen i dag, og jeg vil gjerne slenge meg på likestillingsdebatten som har vart i hele dag.
For meg er kvinnedagen enda en dag hvor jeg tenker over hvor dårlige forhold verdens kvinner lever i, en dag hvor jeg spekulerer i hvorfor dette har skjedd. Hvorfor er det slik at kvinner har blitt undertrykt av menn i de aller fleste samfunn fra tidens morgen? Er kvinner et svakere kjønn enn menn? Jeg har dessverre ingen fasitsvar på det, kun spekulasjoner.

I Norge har vi en del problemer når det gjelder likelønn og likestilling. Det er store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner og i gjennomsnitt tjener en kvinne 85 % av det en mann tjener. Jeg synes det er skummelt at det er få som er oppmerksom på dette og enda færre som anser dette som et problem for likestillingen i Norge.
Problemet ligger i at lønn bestemmes ut i fra utdanning/kompetanse, anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold. Dette er noe av roten til at typiske kvinneyrker er dårligere lønnet enn mannsyrker. Utdanning og kompetanse er lett å måle, men hvordan skal man måle anstrengelse og ansvar? Hva er mer verdt? Dyre maskiner eller menneskeliv? Jeg personlig mener at menneskeliv er verdt mer. Nemlig derfor er det urovekkende at sykepleiere, som er et kvinnedominert yrke, er kraftig underbetalte.

Det er ikke det eneste urovekkende i dag. Jeg leste en kronikk av tidligere LO-topp Ingunn Yssen og rådgiver i Dagbladet Marie Simenson hvor dette ble skrevet:

”Kvinner med barn kommer dårligere ut på alle statistikker som måler penger, fritid, karriere og lykke mens det er omvendt for menn. Kvinner burde med andre ord hverken gifte seg eller få barn”

Senere sa Ingunn Yssen dette: ”Dette er selvfølgelig en spissformulering. Poenget vårt er at hvis kvinner hadde handlet rasjonelt, så ville de ikke fått barn. All statistikk viser at kvinnen taper på det.”

Er det slik at kvinner blir nødt til å bortprioritere å få barn for å kunne endelig bli likestilt på arbeidsmarkedet? Man ser en stor utvikling i det norske samfunnet, som startet allerede ved den industrielle revolusjonen, der kvinner føder sitt første barn stadig senere og føder færre barn i gjennomsnitt. Dette har en klar sammenheng med at kvinner gjorde inntog i arbeidslivet og flere prioriterer å fullføre studiene framfor å føde tidlig. Det er trist hvis det blir sånn at kvinner er nødt til å velge bort familie og barn for å kunne måle seg med single og menn. Uansett ser det ut som det er kvinner som taper kampen.

Derfor vil jeg gjerne spørre dere hva vi kan gjøre for å forbedre kvinners situasjon i landet.

Landsstyret

Jeg sitter på landsstyremøtet til AUF og hører på en fantastisk politisk innledning av Gunn Karin Gjul som er leder for familie- og kulturkomiteen på stortinget. Og atter en gang slår det meg hvor viktig kultursatsninga til den rødgrønne regjeringa har vært. Det har blitt skrevet relativt mye om kultur på denne bloggen før, men man kan vel aldri bli lei av kultur!

Og når vi først snakker om kultur, vil jeg gjerne komme med en liten digresjon. Jeg og Vetle var på Spring Awakening på torsdag og ble veldig positivt overrasket! Det var en massekoalisjon av humor, satire og alvor som var underholdende, fengende og ikke minst lærerikt. Anbefaler alle å gå og se den, det er en opplevelse! (Sikkert en idé å ikke se den sammen med bestemor o.l..)

Jeg er overbevist om at kulturtilbudet i Norge ikke ville ha vært i nærheten av like bra hvis ikke det var for kulturløftet! Og det skal nevnes at kulturkampen var dét som førte de rødgrønne partiene sammen, noe som har resultert i over 4 år med stabilt styre og solidarisk sosialdemokratisk politikk!

Jeg gleder meg til å se hvordan resten av landsstyremøtet går, det er en haug med gode uttalelser som bare venter på å bli vedtatt. Jeg er sikker på at når vi går herfra i dag, kommer AUF til å være en enda bedre organisasjon med fremdeles den bete politikken!