torsdag 29. januar 2009

Ny rasismeparagraf

Nå er det snakk om å få en endring i rasismeparagrafen. Regjeringen(selv om det sies at det er SP lederen, Liv Signe Navarsete har truet endringen fram) har lyst til å fjerne dagens blasfemiparagraf, men utvide i stedet den såkalte rasismeparagrafen til også å omfatte «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». 

Det kan ved første øyekast virke ufarlig, men det er den ikke. Det er enda en innskrenking av ytringsfriheten til det norske folk. Jeg skjønner at tanken bak er ”å verne religioner og de religiøses følelser”, men jeg mener at det blir å trekke det for langt. Jeg mener at hvis man mener noe, eller tror på noe skal man tåle å høre kritikk om det. 

Det er selvfølgelig viktig å ta hensyn til andres følelser, men å innskrenke religionskritikk er ikke riktig måte å takle det på. Jeg vet at denne loven ikke kommer til å berøre meg direkte, ettersom jeg ikke er ute etter å ta andre religioner. Men, for meg er vitenen om at jeg har ytringsfriheten min viktig. Og det at denne friheten blir ytterligere innskrenket er noe smertefullt.

Bilde av Liv Signe Navarsete ( SP-leder)

tirsdag 20. januar 2009

Folket vet best.

Jens Stoltenberg feier Høyre-leder Erna Solberg av banen i en ny meningsmåling. Mer enn dobbelt så mange foretrekker Stoltenberg som statsminister etter valget til høsten i følge VG.

Hele 54,7 % ville at Jens Stoltenberg vil fortsette som statsminister. Det synes jeg er et godt tegn på at de rødgrønne har prestert bra de 3,5 årene de har sittet i regjering nu. Det er ikke spesielt overraskende at Erna Solberg har gjort det så dårlig på den undersøkelsen, med tanke på all usikkerheten rundt de borgelige partiene nu. Det er i hvertfall klart at folket vil ha trygghet framfor ekserimenter, spesielt nu i disse finanskrise-tider.

Siv Jensen på den andre sida gjør alt hun kan for å trekke ned Bondevik regjeringa slik at hun og hennes parti kan få plass på podiet. 

Gleder meg til 4 knallsterke rødgrønne år til!

torsdag 15. januar 2009

Perfume: The story of a murderer

I dag var jeg på bokhandleren og kjøpte boka Perfume av Patrick Süskind. Boka ble filmatisert i 2006, av regissøren Tom Tykwer. Første gangen jeg så filmen var vinter 2007/08, og siden det har jeg vært fortryllet av filmen. Jeg må ærlig innrømme at jeg har sett den flere ganger enn det som er normalt, men jeg sliter med en ting; den etiske problemstillingen som har dukket opp i hodet mitt etter å ha sett filmen.
Filmen handler om Jean-Baptist Grenouille som er født i Frankrike på 1700-tallet. Han blir født i et bråkete, stinkende fiskemarked i Paris og moren hans prøver å kvele han minutter etter fødselen hans. Ved et mirakel blir moren oppdaget før hun kan drepe barnet pga Jean-Baptists høye skrik. Moren arresteres og senere henges.




Jean- Baptist har en eksepsjonell evne. Luktesansen hans er overlegent og han klarer å lukte og memorere alt, selv lukter ingen andre mennesker legger merke til. En dag kommer han over en skjønn jente, som lukter fantastisk. Han blir umiddelbart fasinert og følger henne til et mørkt hjørne og prøver å kysse henne. Hun stritter i mot og han ender opp med å drepe henne. Han prøver å bevare lukten hennes, men lykkes ikke. Jean-Baptist blir forferdet over det han har gjort, men det han eneste han angrer på er at han har mistet den nydelige duften hennes. 
Han blir besatt av å lære å bevare lukten av mennesker, og lage den perfekte parfymen. En parfyme som utstråler renhet og uskyld, i de mengder at den fikk mennesker til å føle kjærlighet. Problemet var at for å få tak i lukta på disse menneskene, måtte han drepe dem. Det var slik det startet. 

Han jaktet på rene, uskyldige og pene jenter som hadde akkurat den lukten han ville ha. Det var spesielt en jente som han ville ha, men som han feilet i å få tak i hver gang. Faren hennes gjorde alt i hans makt for å hindre Jean-Baptist i dette, og Jean-Baptist mistet nesten livet i forsøket, men greide å lure jenta til slutt.

Parfymen var komplett.

Det som skjer senere i filmen er ganske irrelevant for min problemstilling. Problemet mitt er at jeg har sympati for den hensynsløse seriemorderen Jean-Baptist. Hele livet hadde han blitt sett på som en byrde. Han var aldri elsket, ikke av en eneste sjel. Han hadde ingen å bry seg om han, og ingen som kunne lære ham forskjellen på rett og galt. En liten uskyldig unge uten kjærlighet og omsorg og rammer. Hans mål var å skape en parfyme av kjærlighet, slik at han for første i livet, kunne føle seg elsket. 

Men er det nok til å begrunne handlingene hans? Er det virkelig slik at en seriemorder kan bli tilgitt pga av omstendighetene? Pga bakgrunnen hans? Ville det ha vært greit å frikjenne en slik person?

Noen vil prinsipielt si nei, mens andre ja. 
Jeg håper å finne en annen aspekt i historien ved å lese boka. Kanskje det klarner samvittigheten min. 

En tysk trailer av filmen:

torsdag 8. januar 2009

Infantile demonstranter


I dag klokka 16.00 var det to simultane demonstrasjoner i Oslo. Den ene av Israelsvenner og den andre av Palestina-sympatører. Siv Jensen holdt appell for den ene parten, det er ikke vanskelig å tenke seg hvilken. 

Det var flere hundre Israel venner som møtte opp på demonstrasjonen og ca. like mange i mot- demonstrasjonen. Politiet dannet en jernring rundt Siv Jensen og Israelvennene, mens mot demonstrantene sto utenfor ringen. Når en av mot demonstrantene kasta en flaske på Israelvennene, måtte politiet gripe inn og flytte motdemonstrantene og plassere biler mellom de to gruppene. Noen flere demonstranter begynte å kaste egg mens de viste bilder av lemlestende barnelik og ropte slagord.
Israelvennene ble sluset ut av politiet og inn i ventende busser.

Politiet var nødt til å bruke tåregass på demonstrantene og skyve dem vekk med skjold og biler.

Når en fredlig demonstrasjon blir møtt av rasende demonstranter som bruker vold, synes jeg grensa er nådd. Jeg finner det totalt usmaklig at noen kaster nyttårsraketter på politiet og ødelegger en demonstrasjon. Det er da ytringsfrihet i dette landet uansett hvor tåpelige meningene dine er. Det skal ikke være annerledes for Israelsvenner. Det at jeg er uenig med dem skal være en annen sak, men det er ikke grunn nok til å utøve vold. 

Nå var det også lagt i fra alle som var til stede som hadde noe med voldshandlingene å gjøre, men jeg synes det er forkastelig å ødelegge en demonstrasjon på denne måten.

Jeg håper inderlig de slutter med det snart og håper å la være å se et slikt scenario på lørdagens demonstrasjon.

Demonstrasjon i mot voldshandlingene i Gaza på lørdag foran Stortinget klokka 14.30. 

onsdag 7. januar 2009

Gazas barn

Ni måneder gamle Joumena har fått livet sitt ødelagt etter et israelsk bombeangrep. Hun er en av mange barn som er offer for Israelske terrorangrep. Men det som gjør Joumenas historie ekstraordinært er at i følge sikre kilder har Israelske soldater samlet hele familien hennes i to hus, og deretter bombet ned husene med tanks. I de husene var det 11 mennesker. Joumena og hennes familie. Kun to overlevde, Joumena og hennes mor som nå er savnet. Joumena ble funnet i en massiv blodpøl og måtte fraktes til sykehuset umiddelbart der den ene armen hennes måtte amputeres. 

  Det er mange som ankommer sykehuset i den tilstanden eller verre. Lege og Kirurg Mads Gilbert beskriver situasjonen slik: ” Vi vasser i blod her på sykehuset. Mange av dem vi får inn er rett og slett så maltrakterte at det ikke kan beskrives. (…)Dette har vært en forferdelig dag. Vi opererer flere om gangen og vi har mistet barn i alle aldre.”

Det er fullt kaos på alle sykehus i området. Skadde og døde strømmer inn og de mangler vitale utstyr som smertestillende medisiner. Ofte er leger nødt til å gjennomføre kirurgiske inngrep og amputasjoner uten bedøvelse. Mangelen på likposer er også et økende problem. 

Sykehuset er overfylt av hardt skadede pasienter. I tillegg er én million mennesker uten strøm, og sykehusene må bruke strømaggregat. Dette er også et problem siden slike aggregater er drevet av drivstoff, og det er nærmest umulig å få tak i. 

Jeg lurer på hvor langt Israel er villig til å gå for å utrydde Hamas. En talsmann for den Israelske regjeringa bekrefter at de har tatt flere titalls Hamas soldater til fange, men at de ikke er ferdig med angrepene enda. Når skal de da slutte? Når de har utryddet et helt folkeslag?

Det er mange barn som lider samme skjebne som Joumena. Å vokse opp uten en familie, eller trygt hjem. Noen barn rekker ikke å vokse opp engang. Joumenas familie var en fattig bondefamilie uten noen tilknytning til Hamas. Likevel ble de systematisk myrdet av Israelske soldater. 

Den kommende generasjon med palestinere fra det området vil vokse opp med hat og forakt for Israelere. Når en hel generasjon får vite hvorfor de er nødt til å leve uten en far eller en mor og et trygt hjem, har ikke jeg lyst til å være Israel. Når en hel generasjon reiser seg opp og krever hevn, har jeg ikke lyst til å være Israel. Og jeg har i hvertfall ikke lyst til å være Ehud Barak(Israels forsvarsminister) når den nye generasjonen krever hevnen sin på en blodig og brutal måte. 

Kraftige branner lyser opp himmelen over Gaza by etter en dag med voldsomme kamper. FOTO: REUTERS