En kvinners tanker på kvinnedagen

Det er kvinnedagen i dag, og jeg vil gjerne slenge meg på likestillingsdebatten som har vart i hele dag.
For meg er kvinnedagen enda en dag hvor jeg tenker over hvor dårlige forhold verdens kvinner lever i, en dag hvor jeg spekulerer i hvorfor dette har skjedd. Hvorfor er det slik at kvinner har blitt undertrykt av menn i de aller fleste samfunn fra tidens morgen? Er kvinner et svakere kjønn enn menn? Jeg har dessverre ingen fasitsvar på det, kun spekulasjoner.

I Norge har vi en del problemer når det gjelder likelønn og likestilling. Det er store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner og i gjennomsnitt tjener en kvinne 85 % av det en mann tjener. Jeg synes det er skummelt at det er få som er oppmerksom på dette og enda færre som anser dette som et problem for likestillingen i Norge.
Problemet ligger i at lønn bestemmes ut i fra utdanning/kompetanse, anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold. Dette er noe av roten til at typiske kvinneyrker er dårligere lønnet enn mannsyrker. Utdanning og kompetanse er lett å måle, men hvordan skal man måle anstrengelse og ansvar? Hva er mer verdt? Dyre maskiner eller menneskeliv? Jeg personlig mener at menneskeliv er verdt mer. Nemlig derfor er det urovekkende at sykepleiere, som er et kvinnedominert yrke, er kraftig underbetalte.

Det er ikke det eneste urovekkende i dag. Jeg leste en kronikk av tidligere LO-topp Ingunn Yssen og rådgiver i Dagbladet Marie Simenson hvor dette ble skrevet:

”Kvinner med barn kommer dårligere ut på alle statistikker som måler penger, fritid, karriere og lykke mens det er omvendt for menn. Kvinner burde med andre ord hverken gifte seg eller få barn”

Senere sa Ingunn Yssen dette: ”Dette er selvfølgelig en spissformulering. Poenget vårt er at hvis kvinner hadde handlet rasjonelt, så ville de ikke fått barn. All statistikk viser at kvinnen taper på det.”

Er det slik at kvinner blir nødt til å bortprioritere å få barn for å kunne endelig bli likestilt på arbeidsmarkedet? Man ser en stor utvikling i det norske samfunnet, som startet allerede ved den industrielle revolusjonen, der kvinner føder sitt første barn stadig senere og føder færre barn i gjennomsnitt. Dette har en klar sammenheng med at kvinner gjorde inntog i arbeidslivet og flere prioriterer å fullføre studiene framfor å føde tidlig. Det er trist hvis det blir sånn at kvinner er nødt til å velge bort familie og barn for å kunne måle seg med single og menn. Uansett ser det ut som det er kvinner som taper kampen.

Derfor vil jeg gjerne spørre dere hva vi kan gjøre for å forbedre kvinners situasjon i landet.

Landsstyret

Jeg sitter på landsstyremøtet til AUF og hører på en fantastisk politisk innledning av Gunn Karin Gjul som er leder for familie- og kulturkomiteen på stortinget. Og atter en gang slår det meg hvor viktig kultursatsninga til den rødgrønne regjeringa har vært. Det har blitt skrevet relativt mye om kultur på denne bloggen før, men man kan vel aldri bli lei av kultur!

Og når vi først snakker om kultur, vil jeg gjerne komme med en liten digresjon. Jeg og Vetle var på Spring Awakening på torsdag og ble veldig positivt overrasket! Det var en massekoalisjon av humor, satire og alvor som var underholdende, fengende og ikke minst lærerikt. Anbefaler alle å gå og se den, det er en opplevelse! (Sikkert en idé å ikke se den sammen med bestemor o.l..)

Jeg er overbevist om at kulturtilbudet i Norge ikke ville ha vært i nærheten av like bra hvis ikke det var for kulturløftet! Og det skal nevnes at kulturkampen var dét som førte de rødgrønne partiene sammen, noe som har resultert i over 4 år med stabilt styre og solidarisk sosialdemokratisk politikk!

Jeg gleder meg til å se hvordan resten av landsstyremøtet går, det er en haug med gode uttalelser som bare venter på å bli vedtatt. Jeg er sikker på at når vi går herfra i dag, kommer AUF til å være en enda bedre organisasjon med fremdeles den bete politikken!

Syndenes forlatelse

I 1985 startet Bob Geldof det som skulle bli en trend blant kjendiser; å opptre for veldedighet. Med sanger som «Do They Know It's Christmas Time», «We Are The World» og «Venn» har musikere over hele verden samlet inn milliarder for de mindre privilegerte i verdenssamfunnet. Det mangler ikke på gavmilde kjendiser for tiden, da det beste eksemplet må være Bill Gates. For litt over ett år siden sluttet han som leder i Microsoft for å kunne dedikere seg selv og sin formue til veldedighet. 
Det er rørende å se hvordan kjendisene dedikerer seg selv og sin rikdom til verdens fattigste, av ren barmhjertelighet og empati. Eller er det egentlig det? For dersom du sitter med millioner på bok og er avhengig av popularitet, er det relativt formålstjenelig med et par positive medieoppslag, og følgende en god dose ny valuta inn i årene. Er de så noble som de gir uttrykk for? Er det empatien som banker i hjerterota? Eller bunner alt i blindende dollartegn klistret til netthinnene?
Dette minner i alle fall meg om noe de drev med før vår tid, de kjøpte seg syndenes forlatelse ved å betale kirken under slagordet; når pengene i kassen klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer.
Kanskje er det ikke så mange som legger altruismen til grunn når de treffer på bøssebærere som man skulle ønske. Det føles jo ganske godt å sette seg til rette i sofaen med en pose potetgull hvis noen kroner har tatt turen sørover, enda bedre en hvis de samme kronene klirrer sammen med gamle pizzastykker og hybelkaniner mellom sofaputene. Så er det kanskje ikke bare kjendisene som har en touch av egeninteresse ved å bidra til en bedre verden, men så trenger ikke vi dødelige så mye popularitet fra allmuen heller.

Nok en rødmalt follower?

 

Valgkampen har gått sin velkjente gang med debatter, kinoreklamer og husbesøk. Valget er slutt og de rødgrønne har tatt seieren hjem og fått fire nye år i regjeringslokalet. Men ikke alt er ved det gamle, for første gang har de sosiale mediene blitt en viktig del av partienes, stortingskandidatenes og sympatisørenes valgkamp. Da valgdagsmålingene var klare og resultatene hadde begynt å fylle de to storskjermene i Folkets Hus trer Jens Stoltenberg opp på talestolen og trekker frem at Arbeiderpartiet er blitt kåret til det beste partiet på nett; applausen står i taket, spesielt fra AUF.

Og tenker du over det, tror jeg også du har sett en politiker, et parti eller en politisk ladet kommentar på de sosiale mediene. Om du leser denne kommentaren er sannsynligheten også ganske høy for at du er en av de 20 219 followersene til Jens Stoltenberg på Twitter. Og nettopp dette kan være noe av grunnen til at Arbeiderpartiet til slutt ble valgets vinner.

Noe av grunnen til at Arbeiderpartiet var valgkampens beste parti på nett var aktiviteten. Valgseieren de sanket på valgnatten føyde seg inn i rekken av om ikke rødgrønne-, så Arbeiderparti- seirene helt siden krigen. Så klart skyldes dette for det meste de politiske sakene, men kampanjene har også mye å si. På samme måten som husbesøk og stands mannssterke har gått og stått ute i all slags vær i valgkamper i tiår, har de sosiale mediene blitt tapetsert med rødt av engasjerte arbeiderpartifolk. De mange hendene har slått de overbetalte oppgulpene fra Siv og Ernas valgkampsekretærer på Twitter og Jens Stoltenberg fortsetter som statsminister.

Så da gjenstår det bare å se; med valgkampen slutt, om fortsatt Jonas, Jens og alle de andre vil fortsette å bruke de sosiale mediene. Om spørsmålene vil bli besvart. Om de sosiale mediene er noe mer for politikerne enn en valgkamp-gimmik.

Sånt skjer

 

Når du som 25-åring våkner alkoholavhengig, midlertidig ansatt, fattig, og inderlig trenger penger til spiriten du skal kjøre til bensinstasjonen for å kjøpe i den bensinslukende bilen du kjøpte for en slikk og ingenting etter du hadde kjørt i fylla i 250 km/t på Per Sandbergs motorvei, kollidert med en trailer og blitt lam; Vet du at FrP har vunnet valget. At skattene har blitt lavere. At bilene har blitt billigere og at spriten har havnet ved siden av motorolja på bensinstasjonen.

Jorda står midt oppe i mange kriser; vi har en klimakrise, en matkrise og en finanskrise. Og i kjærlighet til Jorda vår og medmenneskene våre, er det vår oppgave å løse disse krisene. Og det skal vi gjøre, med engasjement, solidaritet og håp.

Engasjement for å ta vare på oss selv og de rundt oss, i solidaritet med de som rammes hardere enn oss og i håp om at løsningene vil føre oss enda noen steg videre.

Derfor skal man satse på bærekraftig utvikling, en teknologisk utvikling som spenner seg fra miljøvennlig energi i den ene enden til systemer for resirkulering i den andre. Derfor er jeg stolt over at AUF har fått igjennom 1 % bistand så u-land kan komme seg opp av elendighet og inn i en miljøvennlig velferdsstat. Derfor er jeg stolt over at vi i fire nye år har en regjering som setter bistand og miljø høyt.

Mamma og pappa sier ofte at jeg godt kan tro jeg bor på hotell så lenge jeg er høflig mot personalet. Jorden er et hotell, la oss ta vare på fasaden, interiøret og personalet. La oss ikke glemme de som ikke har det de trenger, la oss ikke glemme de som ikke får si hva de mener. Vi kan gjøre Jorda til en bedre arbeidsplass og et tryggere oppholdssted for oss som er her nå og de som kommer etter oss. 

Priyas 10 tips å gjøre når du er syk

Noen er lite syke, andre er mye syke. Noen er aldri syke, og andre later som de ikke er syke(*kremt*).
Jeg har selv havnet i senga med 100 basiler bare på nesa, en hel rull med papir ved sengekanten og milde feberfantasier..
Det er ingen som kan benekte at det er kjedelig å være syk, men det finnes mange ting du kan gjøre selv med en litt høy temperatur og en rennende nese!

1. Bli sengeliggende. Innrøm ovenfor deg selv at du er syk og la kroppen din hvile. Du hjelper verken deg selv eller andre ved å være en vandrende bakteriebombe.

 

 

2. Drikk te! Digg, digg, digg! Det finnes lite som er bedre enn en kopp te med honning.

 

 

3. Bytt sengetøy. Alt føles mye bedre når du har rent sengetøy, og sengeligging blir mye morsommere! Dessuten føles det bra at det er antakelig færre bakterier i senga nå.

 

4. Finn et instrument. Enten det er en gitar, piano eller blokkfløyte (om du ikke finner noen, så duger kjelene i kjøkkenet til å hamre på) og bråk så mye som du orker! Det trenger ikke å være musikk, det trenger ikke å ligne musikk engang. Det trenger bare å være moro!

 

5. Sosiale medier. Skriv på Facebook, Twitter, Msn eller lignende at du er syk. Trøste ord strømmer inn og det er lite som overgår følelsen av å være verdsatt. I dag er dagen der du kan synes synd på deg selv, bruk det!

 

6. Vann og Läkerol. Jeg har drukket 4 flasker vann og spist to pakker med Läkerol Xtreme idag. Føler meg bedre allerede :)

 

 

7. FanFiction. Gå inn på http://www.fanfiction.net og finn yndeligsboka/serien din og les hva slags syke, skrudde endringer folk ønsker. Det er virkelig mye morsommere enn det ser ut til. Underholdning i flere dager!

 

 

  8. Mat! Om du orker det, lag deg noe god mat. Selv om matlysten ofte er på bånn når man er syk, gjelder det med en god måltid. Og spiser du f eks en appelsin, fyller du kroppen med C-vitaminer!

 

 

9. Bøker. Du har helt sikkert en hel liste med bøker du vil få lest, men aldri funnet tid til. Nå har du sjansen!

 

 

 

 

10. Sov! Det finnes lite som er mer undervurdert enn søvn. Hva er vel bedre enn å duppe av i drømmenes verden hvor alt er lyst og bra? Søvn gjør underverk for sjelen, trust me!

 

 

Priya er rød i nesa og bakteriefarlig.

Veiskillet

Klokka blinker 00.00 det er da det treffer meg inn. Det er i dag det skjer. Det er dagen i dag vi har jobbet så hardt for. Alle rosene, alle dagene på stands, alle skoledebattene, alle løpesedlene og alle plakatene, og det skal avgjøres i dag. For nå skal det avgjøres hvem som skal styre Norge. Blir det mot riktig kurs eller blir det ledet av en leder med så grusom politikk at tusener kommer til å angre?

Jeg har tro på det norske folket og jeg tror at de kommer til å velge riktig retning. Jeg tror at de kommer til å velge fellesskap fremfor egoisme, rettferdighet fremfor urettferdighet og trygghet til alle fremfor frihet for noen få. Jeg tror de kommer til å stemme RødGrønt.

Foresten, når jeg og Vetle gikk en liten uskyldig tur innom ski sentrum i dag, var alle de parkerte bilene i sentrum erobret av FrP-propaganda! De stakkars, stakkars bilene hadde en FrP-løpeseddel og en stemmeseddel på frontruta. Siden biler ikke har verken munn for å spytte det ut, eller hender for å rive de i stund tok vi oss bryet til å spare bileierne for å returnere til et slikt syn. Det tok ikke langt tid før vi hadde det veeeldig moro med å rive ned propagandaen med et stort smil om munnen.

Jeg bare håper at smilet er godt plantet hos oss etter valgvaken med Arbeiderpartiet i morra og :)